Her i landet har vi noen utrolig flotte dyr. Vi er kanskje spesielt kjent for kuene våre, men de flotte dølahestene er også et kjent norsk symbol. Dessverre ser vi færre og færre av denne flotte hesterasen på norske beiter. Faktisk er det bare rundt 3 000 registrerte individer igjen, og rasen er på listen over utrydningstruede arter hos Food and Agricultural Organisation (FAO).

Det er ikke bare dølahesten som finner plassen sin over utrydningstrude arter, dessverre. Her finner vi også de majestetiske arbeiderne nordlandshesten. Et av de store utfordringene med både nordlandshesten og dølingen er at man har for smal oppdrett av dyrene. Og innavl har begynt å bli et seriøst problem for oppdretterne. Grunnen til at vi i dag har så mye like gener er rett og slett fordi vi har vært plaget med tunge tider i vårt langstrakte land, og da har bestanden vært nede i bare noen få individer. Et godt eksempel på dette er etter andre verdenskrig, da det bare var en håndfull nordlandshester igjen i landet. Den hestebestanden vi har i dag er alle etterkommere av disse hestene.

En annen grunn til at det har oppstått innavl er på grunn av såkalt «matadoravl», som er en form for avl der man avler kun på få hingster, eller en linje med hingster som har de egenskapene man ønsker mer markant hos dyrene. Dette er en av hovedfaktorene for innavl og, over tid, degenerering av rasen. Man får rett og slett ikke nok mangfold i rasen, og de genetiske trekkene i dyrene blir for like slik at man får flere problemfødsler og misdannelser på dyrene.

Er det for sent?

Hvis vi skal kunne nyte hesterasene våre i generasjoner fremover må det drastiske tiltak til. Det er mulig å gjøre problemet mindre, men da er vi avhengige av langsiktige avlsprogrammer, slik at vi kan sikre en genetisk variasjon hos hesterasene. Det viktigste vi bør begynne med er å avle frem flere individer, fra flere forskjellige oppdrettere. For å få til dette må vi også opprettholde interessen for nordlandshesten og dølahesten. Da er det bedre å forske mer på hva hesterasene best egner seg som. Hvis ingen ønsker å drive med disse rasene, er det heller ikke mulig å starte et avlsprogram som vil redde hestene. Det finnes endatil spilleautomater som kan øke interessen for hest og hesteløp, og disse kan man lese mer om på www.codes.nu/no.

Når vi bruker mer tid på å fokusere på hva hestene kan brukes til, og at vi tar dette med oss videre under avlsprosessen vil styrke det økonomiske grunnlaget for dyrene, noe som igjen vil gjøre at vi kan gi rasen en sjanse til å overleve. Nordlandshesten er for eksempel en ponni som kan på mange måter likne på islandshesten, og er en utrolig flott fritidhest som mange kan ri på. Dølahesten er en ganske så staut hest som er mye større enn nordlandshesten. Denne hesten har blitt brukt til gårdsbruk i Norge i mange år, og den er nok mest kjent for å være en arbeidshest. Dette er en rase som er utrolig sosial, og den egner seg godt som en kjøre- eller ridehest. Dølahesten er også såpass kjent at den kan brukes innen turisme.